|
Hey! We've met already, right?
Check out what we've prepared for you! |
View |
I det siste har noen av mine single venner pratet så mye om sukker.no at jeg begynte å drømme om det om natten. Såpass mye at det kan kalles suggesjon og i verste fall hjernevask. Og som de fle...
Reactions on this post
|
Arne Hjorth Johansen shared this post on Twitter. (December 10, 2011 10:24 AM) |
Scooped on:
Sonitus
Sonitus
I det siste har noen av mine single venner pratet så mye om sukker.no at jeg begynte å drømme om det om natten. Såpass mye at det kan kalles suggesjon og i verste fall hjernevask. Og som de fle... 
Natt til 14. juni 1985. Det er berre nokre dagar igjen til Eid al-Fitr, tredagarsfesten som markerer slutten på fasta. Til vanleg er mange samla i kjellaren på Ahmadiyya-moskeen Normoské i Frognerveien i Oslo, men akkurat denne kvelden har mange samla seg i ei privat leiligheit på Holmlia istadenfor. Kjellaren står tom. I andre etasje ligg familien Samid og søv. Dei gjestar vener i Noreg og har berre vore fem timar i landet. 
Under ramadan hadde jeg bestemt meg for å holde blogginnleggene islam- eller ramadanrelaterte. I en tid der det, for mange, er mer interessant å diskutere anonymitet i nettdebatter, høyreradikal... 
For et par uker siden skulle jeg pante flasker på kiwibutikken min. Det var sent om kvelden og automaten var slått av. Det var ikke det at den var full, den var avslått. Jeg gikk til en av de som arbeider der og sa fra og han fortalte meg at han slo av automaten for å unngå den gjengen du vet som kommer og panter mye, du vet - den gjengen. Han hadde annet å gjøre i butikken enn å ta i mot flasker fra disse menneskene.
Anders Behring Breivik has now joined the pantheon of homegrown domestic terrorists who have unleashed horror on their own countrymen. Sixteen years ago, Timothy McVeigh and other members of the Aryan Republican Army blew up the Murrah Office Building in Oklahoma City, killing 168 of their own countrymen and women. It was the worst act of domestic terrorism in our history, and, indeed, until 9-11, the worst terrorist attack of any kind in our history. We know what Norwegians are going through; as Bill Clinton said, we “feel your pain.”
visst feministisk.
Jeg møtte min gamle radiOrakelvenn Mimsy Møller på åpningen av Goddesses på Museet for Samtidskunst i kveld. - Jeg har et bilde på utstillingen! sa Mimsy. - Ja, jeg vet det, jeg så deg i listen over navnene! Det viste seg at Mimsy ikke visste det selv før hun skulle fotografere utstillingen for Dagsavisen i går. Det var noe med adresseforandringer. 
Vi har aldri hatt så mange rådgivere, spin doctors og taleskrivere i politikken. De er en velutdannet Zareptas krukke for våre folkevalgte. Vi har heller aldri hatt så mange politikere som fører et så ubehjelpelig språk. Det er mye å velge i, men jeg skal begrense meg til 3-4 ord. Det holder lenge til å bli lettere deprimert.
Nå stiller jeg meg laglig til for hogg. Ikke er jeg filolog, ja jeg er knapt noe som helst. En autodidakt på de fleste områder, bortsett fra å ha drevet litt blårusshor på BI i yngre dager. Så vi får se om det er noen hele ruter igjen i glasshuset når jeg er ferdig. 
På Internett er det først når man får en kritisk masse som jobber sammen om å avsløre hva som egentlig foregår, at vi ofte får svarene. Denne typen "mass collaboration" er vel så viktig som enkeltbloggeres reelle stemmer i vår nye vidunderlige verden. En bloggs suksess kan dermed også bli dens fall.
Jo eldre jeg blir desto vanskeligere blir det å overraske meg, med dumhet ihvertfall. Så da flere bekjente lenket til en sak fra Fremskrittspartiets landsmøte, hisset jeg meg ikke opp som innvandrergutter, jeg trakk på smilebåndet. Men la oss smuldre Tybring-Gjeddes påstander til en ostekakebunn:
I Groruddalen blir blonde jenter mobbet og farger håret sitt mørkt, barn blir truet med juling fordi de har salamipølse på brødskiven i matpakken, gutter med innvandrerbakgrunn truer norske gutter med juling dersom de ikke får mer spilletid på fotballaget(…) Det stemmer sikkert. Det stemmer også at barn med minoritetsbakgrunn, oppvokst i “hvite” strøk har kommet hjem fra skolen og forsøkt å vaske vekk brunfargen sin. Det stemmer også at jenter med hijab har fått dradd av seg hijaben. Da jeg gikk i andreklasse sa en klassekamerat til meg, hatefullt, at han brukte Koranen som dopapir. Jeg begynte å gråte. 
I kveld foreldrene til unga i sneipens barnehage for å gjøre en innsats for deres barns trivsel. Fellesskap, samarbeid, magiske enhjørninger, fluffy kattunger, dugnad! Men, det fins grinebitere som er for egoistiske og lite fellesskapsorienterte til å yte sin skjerv; fruen og jeg. Og vi skammer oss ikke engang over å begå blasfemi mot Einar Gerhardsen ved å nekte å ha noe å gjøre med denne norske folkesjels hjørnesten. Du som leser dette er sikkert sjokkert langt ned i grunnvollene. Hjelper det om jeg sier at barnehagen eies av Henning Holstad?
Norsk oppdrettslaks er noe av det beste og sunneste du kan spise. Men når du snakker med norske journalister, får du nærmest inntrykk av at laksen er giftig og næringa pyton.
Journalistikk skal være kritisk, men skal den også være forutinntatt? Omtale av norsk laks i norske medier kommer ofte i kategorien katastrofejournalistikk. 
Dette er, som mine trofaste lesere vet, først og fremst en musikkblogg. Etter den siste ukens hendelser har jeg nå fått innspill om at jeg kanskje må revurdere dette utgangspunktet.
“Jeg venter her til jeg ser at du har kommet deg trygt inn døra”, sa drosjesjåføren til meg i natt. Han var forresten somalier.
Hvis du er dame og ute etter stengetid i Oslo, skal du nå være veldig, veldig redd. Sjansen for at du blir voldtatt rundt neste sving er nemlig alarmerende, og du må pent peke på kartet og fortelle VG hvor i Oslo du er aller mest redd. Det er heller ikke måte på hvor mange råd vi som likevel våger oss utenfor dørstokken, får. For eksempel å ta taxi med videoovervåking, holde oss unna de uopplyste gatene, lære oss selvforsvar og for all del aldri gå alene. Og årsaken til dette er den økte innvandringa til Norge. |
(Viss du berre vil lesa om te og fine ting kan du ignorera dette innlegget.) 
Om nokon hadde vist meg desse bildene for ei veke sidan ville eg ikkje trudd mine egne auge. Eg kan ikkje fatte at det er eg som har tatt desse bildene, at dei er ein del av min virkelighet, at det er desse bildene som kjem ut av kameraet mitt. At så mykje kan skje på et sekund, på ein kveld, på ei veke. Aldri hadde eg trudd at eg skulle få oppleve noko så nært, så voldsomt, så ufattelig. Men no har det gått ei veke. Denne fredagen håpar eg på noko heilt anna, eg skal reise til Stavanger og møte familie og venner, og eg gledar meg til å klemme dei og gjere vanlige ting; som å ete middag og pusse tenna på badet ilag om kvelden. Så lurar eg på korleis folk der ute har det, har dåke det bra? Sjølv skvett eg kvar gong ringeklokka ringer, har mareritt om nettene og blir utmatta av å nærme meg Oslo sentrum. I går kveld såg me på alle blomane og lysene utenfor domkyrkja, det er så vakkert, nesten så vakkert at man skulle tru det gjekk at å få bytte alt tilbake, slette alle desse bildene og spole tilbake alle tårene.
De av oss som i løpet av det siste tiåret har advart mot tiltagende hets og eksklusjon av muslimer fra demokratiet har insistert på at ord betyr noe. Retorikk er en myntenhet som kun kan veksles inn i politisk handling. Når Per-Willy Amundsen sier at vi kan komme til å trenge et nytt korstog; når Hege Storhaug sier at islamiseringen av Norge kan gjøre at hun må dra på skauen som hennes far, motstandsmannen; når Siv Jensen snakker om snikislamisering; når Carl I. Hagen snakker om hvordan muslimer bruker barn som krigsvåpen og Christian Tybring-Gjedde snakker om "kultursvik", og mener at Arbeiderpartiet er "kulturquislinger" og "dolker norsk kultur i ryggen" – da betyr det noe. Det er ikke bare en lek med ord. Det er ramme alvor. Det reduserer livskvaliteten til hundretusenvis av våre norske muslimske medborgere. Det er ikke en lek. Det er dødsens farlig.
Jeg har alltid insistert på at terrorister skal forstås. Det er bare gjennom å forstå deres handlinger vi kan forhindre dem. Vi må være i stand til å avdekke mekanismene som ligger bak at selv en bitte liten minoritet blant muslimer jublet over 11. september. Tilsvarende må vi klare å forklare hvordan en norsk diplomatsønn fra Skøyen kan begrunne massedrap politisk. Å avskrive det som "bare galskap" før mannen er ferdig behandlet i rettssystemet er, på forhånd unnskyld ordspillet!, sinnsykt.
Quite a few of the many journalists that have contacted me these last few days, have asked me how the extreme right scene that I’ve been following for years has reacted to the terror bombing in Oslo. I’ve answered as best I could, but with this blog post, I would like to give a more thorough insight. It’s an insight into a quite frightening world.
I’ve therefore collected a few of the reactions that came, both immediately – i.e. as the news of the bombing in Oslo reached the world, and after it was revealed that the terrorist was a right-wing extremist sharing most of their own beliefs. Journalists should feel free to use this as a resource in their further research. Obviously, I have only been visiting a few blog, and rather at random, starting at the blogroll of Gates of Vienna; a central blog in the world of “counter-jihadism”, and a blog where Fjordman – which the blogger describes as his favourite author – is an active contributor. The quoted blogs are written in various languages, and the quotes are left in their original language. More examples can easily be found by any journalist or researcher who takes the time to dig 
Om man ikke kan føre debatten uten å redusere meningsmotstander til et seksualobjekt så bør man holde kjeft. Og etter å ha lest Mustafa Cans “Siv och jag – novelle” tenker jeg at om du skal bruke seksualisering som et litterært virkemiddel bør du i det minste gjøre det med stor kløkt. Can lykkes verken som satiriker eller novellist i sitt forsøk på Forlagsliv.no. Det hele er rett og slett bare veldig pinlig, platt og ufint, og jeg lurer på hvor PR-kåte Cappelen Damm er som valgte å publisere dette.
Den skarpe observatør har notert seg at siste Monday, bloody monday-utgave har sett farlig lik ut i minst fire uker. Esktra pinlig er det jo fordi jeg gikk hardt ut og lovte bot og/eller bedring, en lovnad jeg ikke kan skryte på meg å ha gjort ære på. Som trøst skal dere få et lite innblikk i livet til en jobbsøker i limbo. Meg, altså. Espen Iversen.
Noen ganger kan man lete overraskende lenge etter et ganske enkelt ord. Som "spade". I siste utgave av New York Review of Books anmelder forfatter Tim Parks de tre Millennium-bøkene til Stieg Larsson, og kaller hageverktøyet ved sitt rette navn. Overskriften på anmeldelsen er "The Moralist".
Selv leste jeg de tre Millennium-bøkene fordi jeg skulle anmelde filmene. 
Som gjest på festpremieren på Pax var jeg øyenvitne til at filmen tok sats, svevde høyt og traff hardt. Mageplasket har gitt mangfoldige debatter, hvorav noen viktige og prinsipielle.
Kanskje er det et slags paradoks. Skepsis til kilder og til autoriteter er noe man lærer når man trår sine første akademiske barnesko. Og likevel er det lite som er så grenseløst irriterende som feil type skepsis, som den paranoide insisteringen på at hvem som helst kan føle like godt som en profesjonell kan tenke, og på at den som gir forklaringer enhver ikke umiddelbart forstår er 1) verdensfjern, 2) arrogant eller 3) proppfull av hemmelige hensikter like skjulte som onde og som til syvende og sist bare er ute etter å overvåke/kontrollere/manipulere massene.
2. mai 2011 starter saken der en rekke av de største plateselskapene har saksøkt selskapet bak fildelingssystemet LimeWire for 75 000 000 000 000 dollar.
I underlagsmaterialet som der legges frem, finnes blant annet en graf som skal vise hva som ville skjedd – om det ikke var for fildelingen: 
Politisk wonderboy Jonas Gahr Støre har stått i bresjen for Aps nye integreringspolitiske dokument «Mangfold og muligheter» – 99 tiltak for økt integrering. Et ledd i dette “mangfoldsarbeidet” er altså å forby bruk av hijab i Politiet. Spørsmålene omkring regulering av klesplagg i domstoler og Politi har vært omstridt og sterkt omdiskutert. Jonas Gahr Støre er rørende prinsippløs når han overfor Arbeiderpartiets landsmøte presiserte at vedtaket ville kunne gjøre det vanskelig for jusstudenter som ifølge sin religion må bære hodeplagg.
|
| 1 | 2 |
|
Next |
